er altså de to som er utgangspunktet for det som nå (foreløpig) er blogg, men som i utgangspunktet var starten på ei slektsbok.
Eli var født 26. januar 1882 på garden Innistuggu Suggustad i Meldalen. Erik var
født 20. juni 1880 på garden Langset, bare 6–700 meter øst for Suggustad (i
luftlinje). Men sjøl om de
var jamgamle kjente de neppe hverandre i barndommen, for begge vokste opp
borte fra fødestedet.
I 1901
gifta de seg, og begynte med egen heim på Hølonda – Østlund (nå Melhus kommune). Året etter blei
eldstesønnen, Johan, født. I 1904 kom så Berntine.
I 1905 skjedde så det store
oppbruddet – familien reiste til Amerika, og bosatte seg i Spokane, i staten
Washington på vestkysten. Der, i 1906, blei Ada født. Like før jul i 1908
reiste de så heim igjen til Østlund. Da var John på veg, han blei født på nyåret
i 1909. Så kom Hanna i 1910, Even i 1912, Oline i 1914, Olav i 1916,
Ella i 1918 og til sist Inga, i 1920.
På
Østlund bodde familien så til 1930, da de solgte bruket og flytta tilbake til
Meldalen. Der bygde dei heim på Engan, ved Kølmoen i
Vollagrenda. På Engan levde de resten av livet, til Eli døde 29. desember 1955 og
Erik 18. august 1960.
Denne bloggen skal altså
handle om disse to menneskene, om livet deres på Østlund, i Amerika og på
Engan, og familien i brei forstand – om formødre og -fedre, og etterslekta. Vi skal òg se litt nærmere på
historia til de gardene de ble født på (Suggustad og Langset), og slektsbanda
dit.
Slektsnavnet og eldre navneskikk
Slektsnavnet
etter Eli og Erik er altså Langset, eller Langseth med h til slutt. Erik sjøl
var ikke konsekvent. Han skreiv det vel stort sett uten h til slutt – mellom
anna i et brev til Inga i 1958. Av den grunn skriver jeg stort sett Langset uten
h i denne bloggen, når det er snakk om Eli og Erik og om Langset-garden. For de i
slekta som har valgt å skrive med h, bruker jeg sjølsagt den skrivemåten om
deres slektsnavn.
Ellers er nå ikke bandet til Langset-navnet
spesielt sterkt. Det var besteforeldra til Erik, Ola og Erikka, som kjøpte
Langset-garden i 1856 og flytta dit i 1857. På den tida, ja helt fram til sist
på 1800-tallet, var den vanlige norske navneskikken slik: alle vanlige folk (altså
ikke embetsfolk som prester, offiserer og slike) hadde ikke slektsnavn slik vi forstår det i dag. De hadde fornavn, og så
blei farsnavnet (Eriks-sen,
Eriks-datter o.l.) brukt i mye større grad enn seinere. Gardsnavnet, f.eks.
Suggustad og Langset, blei brukt som nemning på stedet vedkommende bodde på,
dvs. adressa. Når så en person eller en familie flytta, «skifta navnet», og
neste gang vi finner de igjen i et offentlig dokument er navnet på det nye bostedet
brukt som det vi i dag ville kalle slektsnavn.
Det er viktig å skjønne dette prinsippet, når
en leser gamle dokument, kirkebøker osv. Da kan en «fotfølge» folk, hvor de
flytta rundt om i bygda og videre, ved å notere seg de gardsnavna presten o.a.
nytta som adresse på de.
Dette systemet braut sammen sist på
1800-tallet, og grunnen var de store samfunnsendringene som skjedde da. Det
gamle, stabile bondesamfunnet gikk av mange grunner i mer eller mindre oppløsning: det hadde
vært en kraftig folkeauke helt fra slutten på krigen i 1814; det blei
vanskeligere og vanskeligere å skaffe levebrød til de mange unge som nå vokste
opp; mange reiste til Amerika, og mange reiste inn til byene. Dette førte til
større behov for det offentlige til å ha et anna system enn fornavn og farsnavn
– og dermed blei det etter hvert et krav at alle skulle ha et slektsnavn. Men det ble ikke lovfesta før i 1923 - navneloven.
Ofte blei farsnavnet i den aktuelle
generasjonen tatt i bruk som slektsnavn. Og når vi veit at Hans og Ola var dei
mest brukte fornavna i eldre tid, skjønner vi òg grunnen til at det blei svært
mange Hansen og Olsen. Andre – kanskje de fleste – tok navnet på den garden der
de bodde da de flytta ut.
Da Erik blei døpt (nr. 38), blei han sjølsagt skrive
inn med Langset-navnet – for ennå bodde familien der. Men han og faren Johan
flytta tidlig til Hølonda, og da Erik blei konfirmert i Hølonda (nr. 9) i 1895, skreiv
presten som vi kan se: «Erik Johansen», med bosted Stor-Fuglåsen. Og da han og Eli gifta seg (nr. 9) skreiv presten som vi kan se «Erik Johansen Fuglaas [...] opdraget paa Fuglaas» –med Langset ført som fødested og altså "oppdratt" på Fuglåsen. Men seinere
brukte Erik sjøl Langsetnamnet nokså konsekvent.