onsdag 3. mai 2017

Eli Olsdatter Sugustad og Erik Johansen Langset

er altså de to som er utgangspunktet for det som nå (foreløpig) er blogg, men som i utgangspunktet var starten på ei slektsbok.

Eli var født 26. januar 1882 på garden Inni­stuggu Suggustad i Meldalen. Erik var født 20. juni 1880 på garden Langset, bare 6–700 meter øst for Suggu­stad (i luftlinje). Men sjøl om de var jam­gamle kjente de neppe hverandre i barn­dommen, for begge vokste opp borte fra føde­stedet.

I 1901 gifta de seg, og begynte med egen heim på Hølonda – Østlund (nå Melhus kommune). Året etter blei eldstesønnen, Johan, født. I 1904 kom så Berntine.

I 1905 skjedde så det store oppbruddet – familien reiste til Amerika, og bosatte seg i Spokane, i staten Washington på vestkysten. Der, i 1906, blei Ada født. Like før jul i 1908 reiste de så heim igjen til Østlund. Da var John på veg, han blei født på nyåret i 1909. Så kom Hanna i 1910, Even i 1912, Oline i 1914, Olav i 1916, Ella i 1918 og til sist Inga, i 1920.

På Østlund bodde familien så til 1930, da de solgte bruket og flytta tilbake til Meldalen. Der bygde dei heim på Engan, ved Kølmoen i Vollagrenda. På Engan levde de resten av livet, til Eli døde 29. desember 1955 og Erik 18. august 1960.
Denne bloggen skal altså handle om disse to menneskene, om livet deres på Østlund, i Amerika og på Engan, og familien i brei forstand – om formødre og -fedre, og etterslekta. Vi skal òg se litt nærmere på historia til de gardene de ble født på (Suggustad og Langset), og slektsbanda dit.

Slektsnavnet og eldre navneskikk

Slektsnavnet etter Eli og Erik er altså Langset, eller Langseth med h til slutt. Erik sjøl var ikke kon­sekvent. Han skreiv det vel stort sett uten h til slutt – mellom anna i et brev til Inga i 1958. Av den grunn skriver jeg stort sett Langset uten h i denne bloggen, når det er snakk om Eli og Erik og om Langset-garden. For de i slekta som har valgt å skrive med h, bruker jeg sjølsagt den skrivemåten om deres slektsnavn.

Ellers er nå ikke bandet til Langset-navnet spesielt sterkt. Det var besteforeldra til Erik, Ola og Erikka, som kjøpte Langset-garden i 1856 og flytta dit i 1857. På den tida, ja helt fram til sist på 1800-tallet, var den vanlige norske navneskikken slik: alle vanlige folk (altså ikke embetsfolk som prester, offiserer og slike) hadde ikke slekts­navn slik vi forstår det i dag. De hadde fornavn, og så blei farsnavnet (Eriks-sen, Eriks-datter o.l.) brukt i mye større grad enn seinere. Gardsnavnet, f.eks. Suggustad og Langset, blei brukt som nemning på stedet ved­kommende bodde på, dvs. adressa. Når så en person eller en familie flytta, «skifta navnet», og neste gang vi finner de igjen i et offentlig dokument er navnet på det nye bo­stedet brukt som det vi i dag ville kalle slektsnavn.

Det er viktig å skjønne dette prinsippet, når en leser gamle dokument, kirkebøker osv. Da kan en «fotfølge» folk, hvor de flytta rundt om i bygda og videre, ved å notere seg de gardsnavna presten o.a. nytta som adresse på de.

Dette systemet braut sammen sist på 1800-tallet, og grunnen var de store samfunns­endringene som skjedde da. Det gamle, stabile bondesamfunnet gikk av mange grunner i mer eller mindre oppløsning: det hadde vært en kraftig folkeauke helt fra slutten på krigen i 1814; det blei vanskeligere og vanskeligere å skaffe leve­brød til de mange unge som nå vokste opp; mange reiste til Amerika, og mange reiste inn til byene. Dette førte til større behov for det offentlige til å ha et anna system enn fornavn og farsnavn – og dermed blei det etter hvert et krav at alle skulle ha et slekts­navn. Men det ble ikke lovfesta før i 1923 - navneloven.

Ofte blei farsnavnet i den aktuelle generasjonen tatt i bruk som slektsnavn. Og når vi veit at Hans og Ola var dei mest brukte fornavna i eldre tid, skjønner vi òg grunnen til at det blei svært mange Hansen og Olsen. Andre – kanskje de fleste – tok navnet på den garden der de bodde da de flytta ut.

Da Erik blei døpt (nr. 38), blei han sjølsagt skrive inn med Langset-navnet – for ennå bodde familien der. Men han og faren Johan flytta tidlig til Hølonda, og da Erik blei konfirmert i Hølonda  (nr. 9) i 1895, skreiv presten som vi kan se: «Erik Johansen», med bosted Stor-Fuglåsen. Og da han og Eli gifta seg (nr. 9) skreiv presten som vi kan se «Erik Johansen Fuglaas [...] opdraget paa Fuglaas» –med Langset ført som fødested og altså "oppdratt" på Fuglåsen. Men seinere brukte Erik sjøl Langsetnamnet nokså konsekvent.