tag:blogger.com,1999:blog-67756822916744892512024-03-12T20:16:42.371-07:00Eli f. Sugustad og Erik Langset - slekt og historieArnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.comBlogger9125tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-90193461707384052032020-04-16T13:44:00.001-07:002020-04-16T13:48:10.678-07:00<br />
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc481605398"><span style="color: black;">Heim frå Amerika</span></a><o:p></o:p></h2>
<div class="Ingress">
<i>Det er julekvelden 1908. På Follo har Guri og Jon Sugustad
fått innlagt telefon, og nå ringer det fra Orkdalsøra. Båten fra Trondheim er
nettopp kommet. </i><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><i>Karen i
telefonen gir en grei beskjed: det trengs transport fra kaia. Han sier ikke navnet
sitt, men stemmen er nok gjenkjent, og nå blir det julefeiring: Eli og Erik er
heime igjen, og det uten å ha gitt noen beskjed på forhånd!</i><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText2" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Slik skildra Ada heimkomsten, og hun var jo
med, så om hun ikke husket så mye sjøl hadde hun sikkert fått historia
gjenfortalt gjennom oppveksten, av mora, og Guri og Jo. Familien kom med båt
til Trondheim, der de låg ei natt, i et kaldt losji. Eli og Erik måtte ut i
byen etter mat, mens Ada måtte være igjen, noe hun mintes uten særlig glede...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Dagen etter var det altså sjølveste
julekvelden, og de hadde ikke gitt noen beskjed om at de var på tur heim. Dei
tok båten til Orkanger, og der ringte Erik altså. Det blei nok oppstuss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Johan og Berntine snakka engelsk da de kom
igjen. Guri Follo likte ikke det, men ungene kraup da under bordet for å få
være for seg sjøl.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Ada
fortalte at familien fikk hjelp til å reise til Amerika, men det var verre da
de ville heim att seinhøsten i 1908, da måtte de klare seg sjøl. Undervegs
måtte Eli og Erik bære den store Amerika-kista mellom seg. I tillegg var Johan
dårlig og måtte bæres, Ada var så lita at hun måtte bæres, mens Berntine
stakkar måtte gå sjøl. Hun snakka om det seinere, at hun måtte gå fra Amerika.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Den som nok bar tyngst, var Eli, sjøl om vi
ikke veit noe direkte om det. Men hun var høg-gravid – bare seks uker etter at
de var heime, 12. februar 1909, fødte hun John.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I seinere år fortalte Eli om heimturen, som
også gikk over Chicago. Der gikk «han far» foran, og hun bak – og det var mange
skumle typer som vinket til henne. Hva slags baktanker de kunne ha, torde hun
knapt tenke på...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvor det er blitt av den store Amerika-kista
som Ada husket var med heim igjen er uvisst. Ved delinga fikk Inga en Amerika-<i style="mso-bidi-font-style: normal;">koffert</i>, med rundt lokk, som står på
hytta på Meåsvollen. Men lokket er altså rundt, ikke flatt slik Ada husket – og
da jeg ble oppmerksom på det var det for seint å spørre Ada. Inga var ellers
sikker på at også kofferten var med over. Mest sannsynlig blei kista solgt på
auksjonen i 1930, da familien flytta til Engan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I ettertid veit vi at Erik sannsynligvis var
bevæpna på heimturen – han hadde i alle fall med seg to revolvere heim. Da
krigen kom i 1940, gjømte han disse, samt et haglegevær og ei eller to rifler.
Da krigen var slutt, fant han ikke igjen den ene revolveren – den kom ikke for
en dag før Einar Mjøen reiv smia på Engan sist i 60-åra: Da de tok ned smiebelgen
skrangla det ut noe av metall – det var revolveren. Einar har tatt vare på den
– og den er et av svært få minne fra Amerika-oppholdet som finnes, sammen med kofferten
og dåpsgavene Ada fikk (hun ble som nevnt født og døpt der). Det er kopp og
skje av sølv, som opprimmelig var forgylt innvendig. Gava fikk Ada av de to
familiene som var fadderne hennes i Spokane: Sjølie og Klefstad. Begge disse
var opprinnelig fra Hølonda.<o:p></o:p></span></div>
<br />Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-78784119028272722812020-04-05T13:34:00.001-07:002020-04-05T13:34:26.631-07:00<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc481605397"><span lang="NO-BOK" style="color: black;">Spokane</span></a></h2>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Når familien kom til byen Spokane, nærmere 50 mil inne i landet og <span lang="NO-BOK" style="font-family: "Palatino",serif; font-size: 11.0pt; layout-grid-mode: line; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 10.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">5–600</span> m
over havet, er uvisst. Men de bodde i alle
fall i den byen i 1907 og 1908, før de resite tilbake til Norge.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Da Ella, Reidar og Kjell Erik besøkte Johan i
Canada i 1974, reiste de ned til Spokane (ca 300 km sør for Trail, British
Columbia, der Johan levde). Johan fortalte da at familien først leide et hus,
og seinere bygde sitt eget. Han mente òg at han fant igjen stedet de bodde, men
han var ikke sikker på huset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Et brev til slektshistorielaget i Spokane i
1991 om de hadde stoff om familien, gav et visst resultat. Det er bare en
person ved navn «Eric Langset» i noe som kalles <i>city directory</i> (trolig ei slags adressebok) for åra 1907 og 1908. I
begge innføringene står det at han arbeidet for McGoldrick Lumber Company (et
tømmer-firma), i 1907 som snekker og i 1908 som «grader» – trolig en slags
stikker, dvs. han var med på å stikke ut veg- og/eller jernbanetrasèer.
Adressen i 1907 var E 1502 Boone Avenue, mens den i 1908 var 731 Hogan (<a href="https://www.google.no/maps/@47.6629794,-117.4062688,15z?hl=no" target="_blank">se kartet</a>).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Johan nevnte aldri noe om dette, men det er
likevel sannsynlig at det er rette personen – ettersom han er den eneste i
Spokane med dette navnet på den tida.<o:p></o:p></span></div>
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 11.0pt;">Det var varmen, sikkert
kombinert med heimlengsel, som fikk familien til å bryte opp igjen og reise
heim til Norge. «Han far hadde det nok bedre heime hos ho Guri (Follo) – enn i
varmen der borte», mente Ella en gang...</span>Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-35359464863047216912020-01-02T02:13:00.000-08:002020-04-05T13:35:06.785-07:00<br />
<h2>
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Til
Amerika</span><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="Ingress">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><i>Det er sist
i april 1905. Snøen er ikke smelta ennå, og det blåser en kald østavind. På
tunet på det vesle bruket pakker en liten familie det aller meste de eier,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>for å forlate heimen på Hølonda og dra ut på
ei svært lang reise. Igjen på bruket –<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>som skulle leies bort –stod hesten Max. Den vesle gutten på to og et
halvt år klamret seg rundt halsen på hesten og ville ikke slippe. Han ville
ikke dra.</i><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText2">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Omtrent
slik kan vi forestille oss avreisa, som Anna R. Litlfuglåsen, seinere gift med
Andreas J. Mjøen i Jordlia i Rennebu (mor til Maren, kona til Olav) har
skildret. Anna var taus i Østlund før familien reiste. I bryllupet til Astrid
og Ingar fortalte hun Inga om Johan, som slett ikke ville reise, sjøl om han
altså bare var 2,5 år og neppe forstod «all verda».<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I utvandrerprotokollen
for Trondheim politikammer (som var pålagt å registrere alle utvandrerne) for
3. mai 1905 er det innført at «Vognfabrikant Erik Langseth f. 1880», Eli og
Johan skulle reise med Stjernelinja til Tacoma i staten Washington på
Vestkysten av Amerika. Her er det nevnt at Erik hadde «fripass» (var fri
militæret).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hva reisa kosta veit vi ikke. I 1890-åra kosta
det omkring 100 kr pr person med dampbåt til New York – men det var rabatt å
få, og små barn betalte redusert pris eller gikk gratis. Og i tillegg kom reisa
over til Vestkysten, med tog. De kom med båt til Chicago, så vidt vi veit.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvordan de fikk penger til reisa veit vi
heller ikke. Emigranter holdt ofte auksjon og solgte unna løsøre de ikke skulle
ha med, men det gjorde Eli og Erik neppe. Vi veit at de leide ut Østlund til
Ivar Næve, da dei reiste. Det kan nok tyde på at dei ikke såg på avreisa som et
endelig farvel med heimlandet. På denne tida blei det mer og mer vanlig at folk
reiste heim att etter noen år. Vi kan vel ellers ikke se bort fra at de fikk
låne penger til reisa, av Guri og Jo Sugustad.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
Ada mintes Amerikakista – ei stor
kiste med flatt lokk – som var med heim da dei kom att. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Vi trodde lenge det ikke var råd å finne ut
noe mer om <i style="mso-bidi-font-style: normal;">hvorfor</i> Eli og Erik slutta
seg til de hundretusenvis av nordmenn som reiste til Amerika på denne tida. Det
kunne ha vært forholda på Østlund som var så skrale at de ikke kunne tenke seg
å bli – men det kan òg ha vært tiltrekkingskrafta til det store nye landet i
vest, med «equal opportunities» (like sjanser) for alle som kunne og ville
arbeide. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Vi må huske på at ei Amerikareise for snart
100 år sida ikke på noen måte kan sammenlikes med en tur i nyere tid. Båtturen
tok minst 14 dager, og deretter tok nok togturen over til Vestkysten nærmere
ei uke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">En merknad i et dokument fra skogforvalteren
på Orkanger i samband med den såkalla skogsaka (se nedafor s. __) kaster litt
mer lys over grunnen til at de reiste: Guri og Jo Sugustad på Stor-Fuglåsen,
som både Eli og Erik var sterkt knyttet til, makeskifta i desember 1904 fra seg
Stor-Fuglåsen til M. Thams & Co., «idet han fikk gården Follo i Orkdal til
vederlag». Guri og Jo flytta nok til Follo våren 1905 – og nokre uker seinere
reiste altså Eli og Erik til Amerika.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det var som nevnt bare Eli, Erik og Johan som
Trondheim politikammer registrerte som emigranter i mai 1905. Berntine mangler
altså i protokollen – men hun var sjølsagt med. Reisemålet var byen Tacoma,
ved kysten i staten Washington. Der fikk Erik, ifølge det som er fortalt i
slekta, arbeid for Hudson Bay Company, som smed på den jernbana som var under
bygging innover landet mot byen Spokane.<o:p></o:p></span></div>
<br />Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-50160754940915672042019-12-21T10:05:00.001-08:002019-12-21T10:05:43.077-08:00<br />
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc481605395"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Giftarmål
og eigen heim – Østlund</span></a><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Eli og Erik gifta seg <a href="https://www.digitalarkivet.no/kb20060613090368" target="_blank">7. oktober 1901 på Hølonda</a>. Ved vigselen har Erik Fuglaas som etternavn. Det ser ut til at
oktober var den viktige måneden, i de nærmeste åra: I oktober 1902 blei eldste
sønnen, Johan født; i oktober 1903 blei Østlund fradelt, og i oktober 1904 blei
Berntine født. Folket på Suggustad var ellers visstnok ikke så begeistret for
giftermålet – Erik var ikke bra nok – og seinere skal han ikke ha hatt så godt
forhold til dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det var altså i 1903 Eli og Erik fikk fradelt
en nokså liten del av Østre Storfuglåsen gnr. 24/1, som Guri og Jo Sugustad
eide. Den nye eiendommen blei ved skylddelinga satt til 0,34 mark eller 8 % av
de 4,03 mark hovedbølet stod i før delinga. Ett år seinere, <a href="https://www.digitalarkivet.no/tl10050909243171" target="_blank">10. november 1904,fikk de skjøte på eiendommen</a>, og prisen de måtte betale var 1.300 kr. De gav
altså eiendommen navnet Østlund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Eli og Erik starta så med å bygge opp heimen.
Det første huset de satte opp var smia. Der bodde de til Erik fikk opp stua.
Han bygde òg et lite fjøs og ei bu, disse første åra. Seinere bygde han på
fjøset. Se ellers avsnittet om «skogsaka» nedafor – i et brev i samband med den
saka forteller Erik sjøl om den første tida her.<o:p></o:p></span></div>
<br />Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-53620910627969863292019-12-17T11:46:00.000-08:002019-12-17T11:49:46.470-08:00<h2>
<span lang="NO-BOK">Oppvekst
og ungdom – Erik</span></h2>
<div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Erik blei født på Langset 20. juni i 1880. Bare tre år seinere døde
altså mor hans, Berit. Det var nok et hardt slag for faren, Johan Odin, som
bestemte seg nokså kort tid etter for å flytte fra Langset (se s. __) og til
Hølonda. Johan kjente Guri og Jo Sugustad (onkel til Eli), og de kjøpte altså
Storfuglåsen sammen. Erik flytta med faren, trolig i eller rett før 1885. Han
vokste opp der, hos Guri og Jo, og hadde seinere i livet et nært forhold til
dem. I <a href="https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053096000106" target="_blank">folketellinga i 1891</a> var både Erik og Johan Odin på Østre Storfuglåsen,
det Erik er ført som «pleiesønn» og Johan Odin (Olsen) som smed.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Erik blei konfirmert 16. juni i 1895 på
Hølonda, og da har presten gitt han disse karakterene: «Kunnskap: God. Forhold:
Meget god (alle)». Det kan vel tyde på at han ikke var helt på topp i det
boklige – men at presten ellers ikke hadde noe å klage på (framferd o. l.).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Det er ellers ikke stort vi veit om oppveksten
og ungdomstida hverken til Eli eller Erik. Fra året 1900 har vi ei
folketelling, og i listene fra den finner vi Erik som «jordbrugsarbeider» på
Storfuglåsen hos Guri og Jo. Etter som Ada fortalde skulle Eli òg ha vært der
som taus, men hun står ikke i listene der. Vi finner henne som <a href="https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037445000012" target="_blank">tjenestejente på den eine Damlia-garden</a>, oppe i lia
mellom Drogsetmoen og Løkken. Der var brukeren Ola Olssen Damlia f. 1849
søskenbarn til mor til Erik – Berit – sjøl om vi ikke veit om det hadde noe å
si for jobben. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Det eneste vi ellers veit om tida før de gifta
seg må vel være det <a href="https://www.digitalarkivet.no/kb20060613090301" target="_blank">«sidespranget» Erik hadde seinhøsten i 1898</a> – der
resultatet blei Eline (se s. ___). Men anna veit vi ikke om den hendinga
heller.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Erik gjorde ikke militærtjeneste. Han hadde
såkalla «fripass» – dvs. han slapp, enten fordi han ikke blei funnet
tjenestedyktig, eller fordi han blei trekt ut til å slippe. Ikke alle behøvde
gjøre militærtjeneste på den tida.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Ada fortalte at Erik helst ville ha blitt gullsmed,
for han var svært interessert i finsmed-arbeid. Men det fikk han ikke lov til
for faren, Johan. Det var bra nok å være grovsmed, slik som Johan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Jeg kan elles bekrefte at Erik var en flink
finsmed. Som heimevernsungdom og seinere -befal var jeg mange år på
HV-øvinger på Hølonda, ikke langt unna Østlund. Det var i marka hos Paul Opland
(f. 1918) i Grønlia. (Der på garden var ellers en av basene til Milorg-karene
som sprengte Thamshavn-banen under krigen.) Da jeg en gang fortalte at
morsslekta mi hadde bodd på Hølonda ei tid, kjente sjølsagt Paul slekta. En
gang seinere jeg var der, kom han med et lite smedarbeid, et Krag-sikte han
(eller helst faren) hadde kjøpt av Erik. Han brukte ikke siktet lenger, og
siden det var bestefaren min som hadde smidd det, fikk jeg det av han. Det å
lage geværsikter er finsmedarbeid, og siktet er godt brukelig den dag i dag.<o:p></o:p></span></div>
</div>
Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-15387278842283536562019-11-20T11:36:00.000-08:002019-11-20T11:36:25.994-08:00<br />
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc481605392"><span lang="EN-US">Kapittel 1: Eli O. Sugustad og
Erik J. Langset</span></a><span lang="EN-US"><o:p></o:p></span></h1>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc481605393"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Oppvekst
og ungdom – Eli</span></a><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="Ingress">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"><i>Det er en
bitende kald marsdag på Inni stuggu Suggustad, i året 1882. I tunet står hest
og slede klar. Ut av stua kommer ei tjenestejente med en liten, nærmest nyfødt
unge, godt inntulla i varme klær og ullteppe. Hvem som kjører hesten veit vi
ikke, heller ikke hvem som er med, bortsett fra den vesle jenta, som skal ut på
ei lang reise, til slekta på andre sida av fjellet, i Rindalen. </i></span><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><i>Vi veit heller ikke vegen de
kjører – helst er det vel over Høgkjølen, mellom Resfjellet og Jungfjellet, men
i alle fall er det en tur på godt over 2 mil og mange timer i åpen slede, for
vesle Eli.Heldigvis går det godt.</i><o:p></o:p></span></div>
<div class="fam" style="margin-top: 12.0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Eli blei altså født på garden Inni stuggu Suggustad 26. januar i 1882,
og det var altså bare seks uker seinere hun blei sendt til heimgarden til mor
si, Ljøsålia i Rindalen. Der vokste hun opp, hos onkelen Hallvard og kona hans,
Gjertrud. Men hvorfor blei et spedbarn sendt ut på en så lang tur, på denne
årstida? Det var to grunner til det, fortalde Ada.</span><a href="file:///C:/Users/Arnfinn%20Kjelland/Dropbox/Privat/Langset/Slektbok%20Langset%20ny.docx#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 11.0pt;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Det var for det første at mor til
Eli, Marit, var brystsvak, og neppe hadde god nok mjølk til jenta.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Dessuten var det et spesielt forhold i Ljøsålia,
som ikke går fram av bygdeboka for Rindalen: Hallvard og Gjertrud hadde fått
flere barn, men alle hadde dødd rett etter fødselen. Akkurat på denne tida
hadde det gått likedan, og Gjertrud hadde altså morsmjølk hun ikke hadde bruk
for. Av bygdeboka går det fram at Hallvard og Gjerturd gifta seg i 1875, og at
eldste barnet som levde opp, sønnen Tølløv, var født i 1885 – så det gikk altså
10 år før de fikk barn som levde opp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Eli blei så – som Erik – morløs bare 3 år
gammal. Det merka hun rett nok neppe særlig mye til, etter som hun holdt til i
Rindalen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er ikke tvil om Eli trivdes svært godt i
Ljøsålia. Men faren, Ola, ville at hun skulle komme heim igjen til Suggustad da
hun skulle konfirmeres, for å. hjelpe stemora der på garden. På den tida hadde
ikke ungdommen stort de skulle si i slike saker, men det var nok ikke bare
med lett hjerte Eli flytta heim igjen til Suggustad.<o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 11.0pt;">Eli blei så konfirmert i Meldalskyrkja 4. oktober i
1896.<a href="file:///C:/Users/Arnfinn%20Kjelland/Dropbox/Privat/Langset/Slektbok%20Langset%20ny.docx#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 11.0pt;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span></a>
</span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 11.0pt;">Men heime på Suggustad
mistrivdes hun, så det var ikke lenge hun blei der. Onkelen hennes, Jon (Jo)
Sugustad og kona Guri, var på denne tida på garden Storfuglåsen på Hølonda
(mer om den nedafor), og Eli drog dit som taus.</span>
<br />
<div style="mso-element: footnote-list;">
<!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<br />
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-indent: -36.0pt;">
<a href="file:///C:/Users/Arnfinn%20Kjelland/Dropbox/Privat/Langset/Slektbok%20Langset%20ny.docx#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US" style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 9.0pt;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Dette
fortalde Ada 18.9.94.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<div id="ftn2" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-indent: -36.0pt;">
<a href="file:///C:/Users/Arnfinn%20Kjelland/Dropbox/Privat/Langset/Slektbok%20Langset%20ny.docx#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-US" style="font-family: "palatino" , serif; font-size: 9.0pt;">[2]</span></span><!--[endif]--></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det
er ikkje ført karakterer i klokkarboka.<o:p></o:p></span></div>
</div>
</div>
<br />Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-49452404795132671072017-05-03T04:26:00.000-07:002017-05-03T04:40:33.515-07:00Eli Olsdatter Sugustad og Erik Johansen Langset<div class="fam">
er altså de to som er utgangspunktet for det som nå (foreløpig) er blogg, men som i utgangspunktet var starten på ei slektsbok.</div>
<div class="fam">
<br /></div>
<div class="fam">
Eli var født 26. januar 1882 på garden Innistuggu <a href="https://goo.gl/maps/oXDAL2vqCSu" target="_blank">Suggustad</a> i Meldalen. Erik var
født 20. juni 1880 på garden <a href="https://goo.gl/maps/hKGH8mb2fA82" target="_blank">Langset</a>, bare 6–700 meter øst for Suggustad (i
luftlinje). <span lang="NO-BOK">Men sjøl om de
var jamgamle kjente de neppe hverandre i barndommen, for begge vokste opp
borte fra fødestedet.</span></div>
<div class="fam">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1901
gifta de seg, og begynte med egen heim på Hølonda – <a href="https://goo.gl/maps/1x315AufFFD2" target="_blank">Østlund</a> (nå Melhus kommune). </span>Året etter blei
eldstesønnen, Johan, født. I 1904 kom så Berntine.</div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1905 skjedde så det store
oppbruddet – familien reiste til Amerika, og bosatte seg i <a href="https://goo.gl/maps/G3UT4sgGB2G2" target="_blank">Spokane</a>, i staten
Washington på vestkysten. Der, i 1906, blei Ada født. Like før jul i 1908
reiste de så heim igjen til Østlund. Da var John på veg, han blei født på nyåret
i 1909. </span>Så kom Hanna i 1910, Even i 1912, Oline i 1914, Olav i 1916,
Ella i 1918 og til sist Inga, i 1920.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">På
Østlund bodde familien så til 1930, da de solgte bruket og flytta tilbake til
Meldalen. </span>Der bygde dei heim på Engan, ved <a href="https://goo.gl/maps/MkgXRPrwmB82" target="_blank">Kølmoen</a> i
Vollagrenda. På Engan levde de resten av livet, til Eli døde 29. desember 1955 og
Erik 18. august 1960.<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-m-h_U4-EnxU/WQm6jguEHQI/AAAAAAAAD3A/36U_05WKN6MHfj8Kx-OIcv6jyBKDDraTgCLcB/s1600/Gravstein.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://3.bp.blogspot.com/-m-h_U4-EnxU/WQm6jguEHQI/AAAAAAAAD3A/36U_05WKN6MHfj8Kx-OIcv6jyBKDDraTgCLcB/s320/Gravstein.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Denne bloggen skal altså
handle om disse to menneskene, om livet deres på Østlund, i Amerika og på
Engan, og familien i brei forstand – om formødre og -fedre, og etterslekta. <span lang="NO-BOK">Vi skal òg se litt nærmere på
historia til de gardene de ble født på (Suggustad og Langset), og slektsbanda
dit.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317072300"><span lang="NO-BOK" style="font-weight: normal;">Slektsnavnet
og eldre navneskikk</span></a></h3>
<div class="fam">
<span lang="NO-BOK">Slektsnavnet
etter Eli og Erik er altså Langset, eller Langseth med h til slutt. Erik sjøl
var ikke konsekvent. Han skreiv det vel stort sett uten h til slutt – mellom
anna i et brev til Inga i 1958. Av den grunn skriver jeg stort sett Langset uten
h i denne bloggen, når det er snakk om Eli og Erik og om Langset-garden. For de i
slekta som har valgt å skrive med h, bruker jeg sjølsagt den skrivemåten om
deres slektsnavn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="fam">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Ellers er nå ikke bandet til Langset-navnet
spesielt sterkt. Det var besteforeldra til Erik, Ola og Erikka, som kjøpte
Langset-garden i 1856 og flytta dit i 1857. På den tida, ja helt fram til sist
på 1800-tallet, var den vanlige norske navneskikken slik: alle vanlige folk (altså
ikke embetsfolk som prester, offiserer og slike) hadde <i>ikke</i> slektsnavn slik vi forstår det i dag. De hadde fornavn, og så
blei <i>farsnavnet</i> (Eriks-sen,
Eriks-datter o.l.) brukt i mye større grad enn seinere. Gardsnavnet, f.eks.
Suggustad og Langset, blei brukt som nemning på stedet vedkommende bodde på,
dvs. adressa. Når så en person eller en familie flytta, «skifta navnet», og
neste gang vi finner de igjen i et offentlig dokument er navnet på det nye bostedet
brukt som det vi i dag ville kalle slektsnavn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Det er viktig å skjønne dette prinsippet, når
en leser gamle dokument, kirkebøker osv. Da kan en «fotfølge» folk, hvor de
flytta rundt om i bygda og videre, ved å notere seg de gardsnavna presten o.a.
nytta som adresse på de.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Dette systemet braut sammen sist på
1800-tallet, og grunnen var de store samfunnsendringene som skjedde da. Det
gamle, stabile bondesamfunnet gikk </span>av mange grunner i mer eller mindre oppløsning: det hadde
vært en kraftig folkeauke helt fra slutten på krigen i 1814; det blei
vanskeligere og vanskeligere å skaffe levebrød til de mange unge som nå vokste
opp; mange reiste til Amerika, og mange reiste inn til byene. Dette førte til
større behov for det offentlige til å ha et anna system enn fornavn og farsnavn
– og dermed blei det etter hvert et krav at alle skulle ha et slektsnavn. Men det ble ikke lovfesta før i 1923 - navneloven.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Ofte blei farsnavnet i den aktuelle
generasjonen tatt i bruk som slektsnavn. Og når vi veit at Hans og Ola var dei
mest brukte fornavna i eldre tid, skjønner vi òg grunnen til at det blei svært
mange Hansen og Olsen. Andre – kanskje de fleste – tok navnet på den garden der
de bodde da de flytta ut.<o:p></o:p></span><br />
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Da Erik blei <a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20060925060292" target="_blank">døpt</a> (nr. 38), blei han sjølsagt skrive
inn med Langset-navnet – for ennå bodde familien der. Men han og faren Johan
flytta tidlig til Hølonda, og da Erik blei konfirmert i <a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20060613090342" target="_blank">Hølonda</a> </span> (nr. 9) i 1895, skreiv
presten som vi kan se: «Erik Johansen», med bosted Stor-Fuglåsen. Og da <a href="https://media.digitalarkivet.no/kb20060613090368" target="_blank">han og Eli gifta seg</a> (nr. 9) skreiv presten som vi kan se «Erik Johansen Fuglaas [...] opdraget paa Fuglaas» –med Langset ført som fødested og altså "oppdratt" på Fuglåsen. Men seinere
brukte Erik sjøl Langsetnamnet nokså konsekvent.</div>
Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-11298156942576818542017-03-22T04:01:00.002-07:002017-03-22T04:01:13.715-07:00Innhaldsliste til slektsbok per 1999Eg arbeidde ein del med dette prosjektet fram til 1999. Men da vart eg i mange år prosjektleiar for ikkje mindre enn tre bygdebokprosjekt som gjekk parallelt: <a href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bygdabok_for_Lom" target="_blank">Lom</a>, Sula og <a href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Voldasoga" target="_blank">Volda</a>. Dermed vart eiga slekt bare lagt til sides.<br />
<br />
Men her er i alle fall innhaldslista frå 1999 for første delen av det som nok må bli ei bok, ikkje bare eit "skriv" eller "hefte". Det som ikkje er med her, er sjølve slektsregisteret med namn og utfyllande informasjon om barn, barnebarn og ev. fleire ledd etter Eli og Erik. Det må vi kome tilbake til.<br />
<br />
Min skrivestil er etter det som kan kallast "oppblåsingsmetoden". Det betyr at eg skriv avsnitt / kapittel litt etter kvart, her og der, og så opprettar eg nye overskrifter for tema eg trur eg kjem til følgje opp seinare, kanskje med stikkord, referansar til kjelder osv. Det betyr at det ikkje er sikkert eg har skrive særleg på enkelte av titlane nedafor. Sidetala antydar litt om kva for avsnitt som er skrive ut i større eller mindre grad.<br />
<br />
Forord ................................................................. 5<br />
Innleiing .............................................................. 6<br />
Eli Olsdatter Sugustad og Erik Johansen<br />
Langset ................................................................ 6<br />
Slektsnavnet og eldre navneskikk ....................... 6<br />
English introduction – for the Canandian<br />
branch of the family ............................................ 8<br />
<br />
<b>Kapittel 1: Eli O. Sugustad og Erik J.</b><br />
<b>Langse</b>t ................................................................. 9<br />
Oppvekst og ungdom – Eli ............................. 9<br />
Oppvekst og ungdom – Erik ........................... 9<br />
Giftarmål og eigen heim – Østlund ................ 10<br />
Til Amerika ...................................................... 10<br />
Spokane ............................................................ 11<br />
Heim frå Amerika ............................................. 11<br />
Livet på Østlund ............................................... 12<br />
Husa ................................................................ 12<br />
Hva levde de av? ............................................ 12<br />
Fuglåsen og Østlund ....................................... 12<br />
Slik Ada mintes Østlund ................................ 13<br />
Da Inga vart født – og John forsvann ........... 13<br />
Skogsaka på Østlund ......................................... 14<br />
Bakgrunn ........................................................ 14<br />
Nygaardsvold, departementet og<br />
skogforvaltaren .............................................. 15<br />
Eriks reaksjon ................................................. 16<br />
Krognes hyrar advokat ................................... 17<br />
Avslutning ...................................................... 18<br />
Frå Østlund til Engan ....................................... 18<br />
Engan – Nyeng .............................................. 18<br />
I gammelstua før innflyttinga ........................ 18<br />
Noen historier om Erik ..................................... 19<br />
Oppgjør for arbeid på kirka ........................... 19<br />
Rask reaksjon i smia ...................................... 19<br />
Fast rytme ....................................................... 19<br />
Opplæring ...................................................... 19<br />
Slik minnes vi Eli .............................................. 20<br />
Sosialt samvær ............................................... 20<br />
Høgtlesing ...................................................... 20<br />
Sportsinteresse ............................................... 20<br />
Da Eli døde ..................................................... 20<br />
Marit Helgeton ............................................... 20<br />
<br />
<b>Kapittel 2: Suggustad – slekta og garden</b>................ 21<br />
Trekk fra den eldste historia til garden ............. 21<br />
Ryddinga ........................................................ 21<br />
Suggustad i middelalderen ............................. 21<br />
Litt nærmere om skylda og delingene på<br />
Suggustad ...........................................................22<br />
Brukere og generasjoner .....................................23<br />
Historier fra Suggustad .......................................23<br />
Foreldre, søskenbarn og søsken til Eli ...............24<br />
Søskena til Marit Tølløvsdtr. Helgetun ...........24<br />
Søskena til Ola Andersen Sugustad .................25<br />
Barna til Marit Tølløvsdtr. og Ola Anderss.<br />
..........................................................................25<br />
<br />
<b>Kapittel 3: Langset – slekt og gardar på</b><br />
<b>Erik si side</b> .............................................................. 26<br />
Foreldra til Erik, og syskena deira ......................26<br />
Langset – overtakinga ........................................27<br />
Litt generelt om skyss-stellet i Norge ................28<br />
Skyss-dagboka fra Langset .................................29<br />
Merknader i dagboka .......................................29<br />
«Fortegnelse over de Skydspligtige .................30<br />
Moen – opplysninger fra et dødsboskifte ...........31<br />
Drifta på Moen i 1883 ......................................34<br />
Auksjonane .......................................................34<br />
Slutt-oppgjeret ..................................................34<br />
Ola Jonssen Ry ....................................................34<br />
Erikka Olsdtr. Bjørset ..........................................35<br />
Vollabakken ..........................................................35<br />
<br />
<b>Kapittel 4: Litt mer om slekta bakover </b>.............. 37<br />
Slekt og gardar i Rindalen ...................................37<br />
Ljøsålia .............................................................37<br />
Helgatun og Ljøsålia – gardene og folket ........37<br />
Slekta i Ljøsålia ...............................................38<br />
Grønli-, Romundstad- og Landsemslekta .........38<br />
Austigard Bjørnås .............................................38<br />
Offisersslekta .......................................................38<br />
Litt generelt om dei militære for snart 200 år<br />
sidan ...................................................................38<br />
Brun-slekta og Suggustad ..................................39<br />
Christian Frantzsen Brun ...................................39<br />
Frantz Olssen Brun ............................................40<br />
Ole Brun .............................................................40<br />
Peter Brun ..........................................................41<br />
Lars Gram ..........................................................41<br />
Slekta Frost, Angell, Benkestok, Smør og<br />
Falk .......................................................................41<br />
Angell-slekta ......................................................41<br />
Jesper Hanson og Margete Falk ........................42<br />
Tord Benkestok ..................................................42<br />
Smør ...................................................................43<br />
Falk, Falck eller Falch ........................................43Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6775682291674489251.post-90239748611051299102017-03-18T11:07:00.000-07:002017-03-18T11:07:02.347-07:00Prosjektblogg slekt og historie for Eli f. Sugustad og Erik Langset<div class="MsoNormal" style="text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Bakgrunnen for
dette prosjektet må vi attende til 1989</span><span lang="NO-NYN"> for å finne. Da sette nokre av barnebarna til <i>Eli O. Sugustad</i> og <i>Erik J.
Langset</i> seg saman på hytta til underskrivne, for å planleggje eit
slektstreff sommaren etter. Det var i alle fall Guri,
Audhild, Wenche og Arnfinn som møttes.<o:p></o:p></span><br />
<span lang="NO-NYN"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Grunngjevinga for å ha eit slektstreff var
den som så mange andre familiar føler: etter fleire tiår med trivelege
samankomster, konfirmasjonar og bryllup, vart det etter kvart berre i sorgtunge
stunder vi traff kvarandre – ved gravferder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN"><br /></span>
<span lang="NO-NYN">Eli og Erik hadde ti barn saman. Ni av
desse gifta seg og fekk barn. Vi var altså mange – til saman 20 felles
barnebarn av Eli og Erik, som – mange av oss og trass i at vi etter kvart vart
spreidd over store område – heldt god kontakt. Men etter kvart vart det altså ikkje anna enn ved gravferder etter onklar, tanter og foreldre vi møttest; først John i
1971, så Even i 1974, Johan i 1982 (i Canada) så Oline i 1987. Det var altså
bare seks av barna til Eli og Erik att, da slektstreffet vart arrangert. Ikkje alle av dei følte seg sterke nok til å vere til stades, men det var svært
hyggeleg at nokre var der.</span><br />
<span lang="NO-NYN"><br /></span>
<span lang="NO-NYN">Og så fekk vi ei ny slektsgrein i
samband med jubileet; Erik hadde hatt eit lite eventyr nokre år før han gifta seg,
og resultatet av det vart Eline, f. 1899, død 1979. Ho flytta etter kvart til Skogn, gifta seg i 1926 med Arthus Overskott og fekk tre barn. </span>Til treffet kom to av dei. </div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN"><br /></span>
<span lang="NO-NYN">I åra som fulgte gjekk også resten av den eldste generasjonen gått bort, Berntine i 1992, Ella i 1993, Hanna og Ada i
1994, Inga i 1995 og Olav i 1998.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN"><br /></span>
<span lang="NO-NYN">Samstundes som det vart bestemt å halde
slektstreff, vart det òg bestemt at det skulle samlast stoff og gjevast ut eit
slektshefte eller -bok. Eg tok på seg dette arbeidet, ettersom er er
historikar av yrke. Men som i så mange andre samanhengar, ein tek på seg meir
enn ein maktar, og arbeidet har blitt liggande</span>.<br />
<br />
Dei to siste vekene no i februar har vore triste - først døydde Arne Lagseth og like etterpå Eli Randi Sæther. Og dei siste åra har vi mista fleire, i alle fall Audhild Langseth og Eli Gårdsvold er gått bort. Under minnesamveret etter Eli Randi vart det derfor semje om å prøve å ta opp att kontakten, eg skal prøve å fullføre slektsboka m.a. ved å bruke Facebook til å samle manglande informasjon, og kanskje vi til og med kan få til ei samling utan at det er i ein slik trist samanheng.</div>
<div>
<div id="ftn1">
</div>
</div>
Arnfinn Kjellandhttp://www.blogger.com/profile/15250518861534581302noreply@blogger.com1