onsdag 20. november 2019


Kapittel 1: Eli O. Sugustad og Erik J. Langset

Oppvekst og ungdom – Eli

Det er en bitende kald marsdag på Inni stuggu Suggustad, i året 1882. I tunet står hest og slede klar. Ut av stua kommer ei tjenestejente med en liten, nærmest nyfødt unge, godt inntulla i varme klær og ullteppe. Hvem som kjører hesten veit vi ikke, heller ikke hvem som er med, bortsett fra den vesle jenta, som skal ut på ei lang reise, til slekta på andre sida av fjellet, i Rindalen. Vi veit heller ikke vegen de kjører – helst er det vel over Høgkjølen, mellom Resfjellet og Jungfjellet, men i alle fall er det en tur på godt over 2 mil og mange timer i åpen slede, for vesle Eli.Heldigvis går det godt.
Eli blei altså født på garden Inni stuggu Suggustad 26. januar i 1882, og det var altså bare seks uker seinere hun blei sendt til heim­garden til mor si, Ljøsålia i Rindalen. Der vokste hun opp, hos onkelen Hallvard og kona hans, Gjertrud. Men hvorfor blei et spedbarn sendt ut på en så lang tur, på denne årstida? Det var to grunner til det, fortalde Ada.[1] Det var for det første at mor til Eli, Marit, var brystsvak, og neppe hadde god nok mjølk til jenta.
Dessuten var det et spesielt forhold i Ljøså­lia, som ikke går fram av bygdeboka for Rindalen: Hallvard og Gjertrud hadde fått flere barn, men alle hadde dødd rett etter fødselen. Akkurat på denne tida hadde det gått likedan, og Gjertrud hadde altså morsmjølk hun ikke hadde bruk for. Av bygdeboka går det fram at Hallvard og Gjerturd gifta seg i 1875, og at eldste barnet som levde opp, sønnen Tølløv, var født i 1885 – så det gikk altså 10 år før de fikk barn som levde opp.
Eli blei så – som Erik – morløs bare 3 år gammal. Det merka hun rett nok neppe særlig mye til, etter som hun holdt til i Rindalen.
Det er ikke tvil om Eli trivdes svært godt i Ljøsålia. Men faren, Ola, ville at hun skulle komme heim igjen til Suggustad da hun skulle konfirmeres, for å. hjelpe stemora der på garden. På den tida hadde ikke ung­dom­men stort de skulle si i slike saker, men det var nok ikke bare med lett hjerte Eli flytta heim igjen til Suggustad.
Eli blei så konfirmert i Meldalskyrkja 4. oktober i 1896.[2] Men heime på Suggustad mis­trivdes hun, så det var ikke lenge hun blei der. Onkelen hennes, Jon (Jo) Sugustad og kona Guri, var på denne tida på garden Stor­fugl­åsen på Hølonda (mer om den nedafor), og Eli drog dit som taus.



[1]               Dette fortalde Ada 18.9.94.
[2]               Det er ikkje ført karakterer i klokkarboka.

onsdag 3. mai 2017

Eli Olsdatter Sugustad og Erik Johansen Langset

er altså de to som er utgangspunktet for det som nå (foreløpig) er blogg, men som i utgangspunktet var starten på ei slektsbok.

Eli var født 26. januar 1882 på garden Inni­stuggu Suggustad i Meldalen. Erik var født 20. juni 1880 på garden Langset, bare 6–700 meter øst for Suggu­stad (i luftlinje). Men sjøl om de var jam­gamle kjente de neppe hverandre i barn­dommen, for begge vokste opp borte fra føde­stedet.

I 1901 gifta de seg, og begynte med egen heim på Hølonda – Østlund (nå Melhus kommune). Året etter blei eldstesønnen, Johan, født. I 1904 kom så Berntine.

I 1905 skjedde så det store oppbruddet – familien reiste til Amerika, og bosatte seg i Spokane, i staten Washington på vestkysten. Der, i 1906, blei Ada født. Like før jul i 1908 reiste de så heim igjen til Østlund. Da var John på veg, han blei født på nyåret i 1909. Så kom Hanna i 1910, Even i 1912, Oline i 1914, Olav i 1916, Ella i 1918 og til sist Inga, i 1920.

På Østlund bodde familien så til 1930, da de solgte bruket og flytta tilbake til Meldalen. Der bygde dei heim på Engan, ved Kølmoen i Vollagrenda. På Engan levde de resten av livet, til Eli døde 29. desember 1955 og Erik 18. august 1960.
Denne bloggen skal altså handle om disse to menneskene, om livet deres på Østlund, i Amerika og på Engan, og familien i brei forstand – om formødre og -fedre, og etterslekta. Vi skal òg se litt nærmere på historia til de gardene de ble født på (Suggustad og Langset), og slektsbanda dit.

Slektsnavnet og eldre navneskikk

Slektsnavnet etter Eli og Erik er altså Langset, eller Langseth med h til slutt. Erik sjøl var ikke kon­sekvent. Han skreiv det vel stort sett uten h til slutt – mellom anna i et brev til Inga i 1958. Av den grunn skriver jeg stort sett Langset uten h i denne bloggen, når det er snakk om Eli og Erik og om Langset-garden. For de i slekta som har valgt å skrive med h, bruker jeg sjølsagt den skrivemåten om deres slektsnavn.

Ellers er nå ikke bandet til Langset-navnet spesielt sterkt. Det var besteforeldra til Erik, Ola og Erikka, som kjøpte Langset-garden i 1856 og flytta dit i 1857. På den tida, ja helt fram til sist på 1800-tallet, var den vanlige norske navneskikken slik: alle vanlige folk (altså ikke embetsfolk som prester, offiserer og slike) hadde ikke slekts­navn slik vi forstår det i dag. De hadde fornavn, og så blei farsnavnet (Eriks-sen, Eriks-datter o.l.) brukt i mye større grad enn seinere. Gardsnavnet, f.eks. Suggustad og Langset, blei brukt som nemning på stedet ved­kommende bodde på, dvs. adressa. Når så en person eller en familie flytta, «skifta navnet», og neste gang vi finner de igjen i et offentlig dokument er navnet på det nye bo­stedet brukt som det vi i dag ville kalle slektsnavn.

Det er viktig å skjønne dette prinsippet, når en leser gamle dokument, kirkebøker osv. Da kan en «fotfølge» folk, hvor de flytta rundt om i bygda og videre, ved å notere seg de gardsnavna presten o.a. nytta som adresse på de.

Dette systemet braut sammen sist på 1800-tallet, og grunnen var de store samfunns­endringene som skjedde da. Det gamle, stabile bondesamfunnet gikk av mange grunner i mer eller mindre oppløsning: det hadde vært en kraftig folkeauke helt fra slutten på krigen i 1814; det blei vanskeligere og vanskeligere å skaffe leve­brød til de mange unge som nå vokste opp; mange reiste til Amerika, og mange reiste inn til byene. Dette førte til større behov for det offentlige til å ha et anna system enn fornavn og farsnavn – og dermed blei det etter hvert et krav at alle skulle ha et slekts­navn. Men det ble ikke lovfesta før i 1923 - navneloven.

Ofte blei farsnavnet i den aktuelle generasjonen tatt i bruk som slektsnavn. Og når vi veit at Hans og Ola var dei mest brukte fornavna i eldre tid, skjønner vi òg grunnen til at det blei svært mange Hansen og Olsen. Andre – kanskje de fleste – tok navnet på den garden der de bodde da de flytta ut.

Da Erik blei døpt (nr. 38), blei han sjølsagt skrive inn med Langset-navnet – for ennå bodde familien der. Men han og faren Johan flytta tidlig til Hølonda, og da Erik blei konfirmert i Hølonda  (nr. 9) i 1895, skreiv presten som vi kan se: «Erik Johansen», med bosted Stor-Fuglåsen. Og da han og Eli gifta seg (nr. 9) skreiv presten som vi kan se «Erik Johansen Fuglaas [...] opdraget paa Fuglaas» –med Langset ført som fødested og altså "oppdratt" på Fuglåsen. Men seinere brukte Erik sjøl Langsetnamnet nokså konsekvent.

onsdag 22. mars 2017

Innhaldsliste til slektsbok per 1999

Eg arbeidde ein del med dette prosjektet fram til 1999. Men da vart eg i mange år prosjektleiar for ikkje mindre enn tre bygdebokprosjekt som gjekk parallelt: Lom, Sula og Volda. Dermed vart eiga slekt bare lagt til sides.

Men her er i alle fall innhaldslista frå 1999 for første delen av det som nok må bli ei bok, ikkje bare eit "skriv" eller "hefte". Det som ikkje er med her, er sjølve slektsregisteret med namn og utfyllande informasjon om barn, barnebarn og ev. fleire ledd etter Eli og Erik. Det må vi kome tilbake til.

Min skrivestil er etter det som kan kallast "oppblåsingsmetoden". Det betyr at eg skriv avsnitt / kapittel litt etter kvart, her og der, og så opprettar eg nye overskrifter for tema eg trur eg kjem til følgje opp seinare, kanskje med stikkord, referansar til kjelder osv. Det betyr at det ikkje er sikkert eg har skrive særleg på enkelte av titlane nedafor. Sidetala antydar litt om kva for avsnitt som er skrive ut i større eller mindre grad.

Forord ................................................................. 5
Innleiing .............................................................. 6
Eli Olsdatter Sugustad og Erik Johansen
Langset ................................................................ 6
Slektsnavnet og eldre navneskikk ....................... 6
English introduction – for the Canandian
branch of the family ............................................ 8

Kapittel 1: Eli O. Sugustad og Erik J.
Langset ................................................................. 9
     Oppvekst og ungdom – Eli ............................. 9
     Oppvekst og ungdom – Erik ........................... 9
     Giftarmål og eigen heim – Østlund ................ 10
     Til Amerika ...................................................... 10
     Spokane ............................................................ 11
     Heim frå Amerika ............................................. 11
     Livet på Østlund ............................................... 12
        Husa ................................................................ 12
        Hva levde de av? ............................................ 12
        Fuglåsen og Østlund ....................................... 12
        Slik Ada mintes Østlund ................................ 13
        Da Inga vart født – og John forsvann ........... 13
     Skogsaka på Østlund ......................................... 14
        Bakgrunn ........................................................ 14
        Nygaardsvold, departementet og
        skogforvaltaren .............................................. 15
        Eriks reaksjon ................................................. 16
        Krognes hyrar advokat ................................... 17
        Avslutning ...................................................... 18
     Frå Østlund til Engan ....................................... 18
        Engan – Nyeng .............................................. 18
        I gammelstua før innflyttinga ........................ 18
     Noen historier om Erik ..................................... 19
        Oppgjør for arbeid på kirka ........................... 19
        Rask reaksjon i smia ...................................... 19
        Fast rytme ....................................................... 19
        Opplæring ...................................................... 19
     Slik minnes vi Eli .............................................. 20
        Sosialt samvær ............................................... 20
        Høgtlesing ...................................................... 20
        Sportsinteresse ............................................... 20
        Da Eli døde ..................................................... 20
        Marit Helgeton ............................................... 20

Kapittel 2: Suggustad – slekta og garden................ 21
     Trekk fra den eldste historia til garden ............. 21
        Ryddinga ........................................................ 21
        Suggustad i middelalderen ............................. 21
     Litt nærmere om skylda og delingene på
     Suggustad ...........................................................22
     Brukere og generasjoner .....................................23
     Historier fra Suggustad .......................................23
     Foreldre, søskenbarn og søsken til Eli ...............24
        Søskena til Marit Tølløvsdtr. Helgetun ...........24
        Søskena til Ola Andersen Sugustad .................25
        Barna til Marit Tølløvsdtr. og Ola Anderss.
        ..........................................................................25

Kapittel 3: Langset – slekt og gardar på
Erik si side .............................................................. 26
     Foreldra til Erik, og syskena deira ......................26
     Langset – overtakinga ........................................27
     Litt generelt om skyss-stellet i Norge ................28
     Skyss-dagboka fra Langset .................................29
        Merknader i dagboka .......................................29
        «Fortegnelse over de Skydspligtige .................30
     Moen – opplysninger fra et dødsboskifte ...........31
        Drifta på Moen i 1883 ......................................34
        Auksjonane .......................................................34
        Slutt-oppgjeret ..................................................34
     Ola Jonssen Ry ....................................................34
     Erikka Olsdtr. Bjørset ..........................................35
     Vollabakken ..........................................................35

Kapittel 4: Litt mer om slekta bakover .............. 37
     Slekt og gardar i Rindalen ...................................37
        Ljøsålia .............................................................37
        Helgatun og Ljøsålia – gardene og folket ........37
        Slekta i Ljøsålia ...............................................38
        Grønli-, Romundstad- og Landsemslekta .........38
        Austigard Bjørnås .............................................38
     Offisersslekta .......................................................38
        Litt generelt om dei militære for snart 200 år
        sidan ...................................................................38
        Brun-slekta og Suggustad ..................................39
        Christian Frantzsen Brun ...................................39
        Frantz Olssen Brun ............................................40
        Ole Brun .............................................................40
        Peter Brun ..........................................................41
        Lars Gram ..........................................................41
     Slekta Frost, Angell, Benkestok, Smør og
     Falk .......................................................................41
        Angell-slekta ......................................................41
        Jesper Hanson og Margete Falk ........................42
        Tord Benkestok ..................................................42
        Smør ...................................................................43
        Falk, Falck eller Falch ........................................43

lørdag 18. mars 2017

Prosjektblogg slekt og historie for Eli f. Sugustad og Erik Langset

Bakgrunnen for dette prosjektet må vi attende til 1989 for å finne. Da sette nokre av barnebarna til Eli O. Sugustad og Erik J. Langset seg saman på hytta til underskrivne, for å planleggje eit slektstreff sommaren etter. Det var i alle fall Guri, Audhild, Wenche og Arnfinn som møttes.

Grunngjevinga for å ha eit slektstreff var den som så mange andre familiar føler: etter fleire tiår med trivelege samankomster, konfirmasjonar og bryllup, vart det etter kvart berre i sorgtunge stunder vi traff kvarandre – ved gravferder.

Eli og Erik hadde ti barn saman. Ni av desse gifta seg og fekk barn. Vi var altså mange – til saman 20 felles barnebarn av Eli og Erik, som – mange av oss og trass i at vi etter kvart vart spreidd over store område – heldt god kontakt. Men etter kvart vart det altså ikkje anna enn ved gravferder etter onklar, tanter og foreldre vi møttest; først John i 1971, så Even i 1974, Johan i 1982 (i Canada) så Oline i 1987. Det var altså bare seks av barna til Eli og Erik att, da slektstreffet vart arrangert. Ikkje alle av dei følte seg sterke nok til å vere til stades, men det var svært hyggeleg at nokre var der.

Og så fekk vi ei ny slektsgrein i samband med jubileet; Erik hadde hatt eit lite eventyr nokre år før han gifta seg, og resultatet av det vart Eline, f. 1899, død 1979. Ho flytta etter kvart til Skogn, gifta seg i 1926 med Arthus Overskott og fekk tre barn. Til treffet kom to av dei. 

I åra som fulgte gjekk også resten av den eldste generasjonen gått bort, Berntine i 1992, Ella i 1993, Hanna og Ada i 1994, Inga i 1995 og Olav i 1998.

Samstundes som det vart bestemt å halde slektstreff, vart det òg bestemt at det skulle samlast stoff og gjevast ut eit slektshefte eller -bok. Eg tok på seg dette arbeidet, ettersom er er historikar av yrke. Men som i så mange andre samanhengar, ein tek på seg meir enn ein maktar, og arbeidet har blitt liggande.

Dei to siste vekene no i februar har vore triste - først døydde Arne Lagseth og like etterpå Eli Randi Sæther. Og dei siste åra har vi mista fleire, i alle fall Audhild Langseth og Eli Gårdsvold er gått bort. Under minnesamveret etter Eli Randi vart det derfor semje om å prøve å ta opp att kontakten, eg skal prøve å fullføre slektsboka m.a. ved å bruke Facebook til å samle manglande informasjon, og kanskje vi til og med kan få til ei samling utan at det er i ein slik trist samanheng.