Kapittel 1: Eli O. Sugustad og Erik J. Langset

Oppvekst og ungdom – Eli

Det er en bitende kald marsdag på Inni stuggu Suggustad, i året 1882. I tunet står hest og slede klar. Ut av stua kommer ei tjenestejente med en liten, nærmest nyfødt unge, godt inntulla i varme klær og ullteppe. Hvem som kjører hesten veit vi ikke, heller ikke hvem som er med, bortsett fra den vesle jenta, som skal ut på ei lang reise, til slekta på andre sida av fjellet, i Rindalen. Vi veit heller ikke vegen de kjører – helst er det vel over Høgkjølen, mellom Resfjellet og Jungfjellet, men i alle fall er det en tur på godt over 2 mil og mange timer i åpen slede, for vesle Eli.Heldigvis går det godt.

Eli blei altså født på garden Inni stuggu Suggustad 26. januar i 1882, og det var altså bare seks uker seinere hun blei sendt til heim­garden til mor si, Ljøsålia i Rindalen. Der vokste hun opp, hos onkelen Hallvard og kona hans, Gjertrud. Men hvorfor blei et spedbarn sendt ut på en så lang tur, på denne årstida? Det var to grunner til det, fortalde Ada.[1] Det var for det første at mor til Eli, Marit, var brystsvak, og neppe hadde god nok mjølk til jenta.

Dessuten var det et spesielt forhold i Ljøså­lia, som ikke går fram av bygdeboka for Rindalen: Hallvard og Gjertrud hadde fått flere barn, men alle hadde dødd rett etter fødselen. Akkurat på denne tida hadde det gått likedan, og Gjertrud hadde altså morsmjølk hun ikke hadde bruk for. Av bygdeboka går det fram at Hallvard og Gjerturd gifta seg i 1875, og at eldste barnet som levde opp, sønnen Tølløv, var født i 1885 – så det gikk altså 10 år før de fikk barn som levde opp.

Eli blei så – som Erik – morløs bare 3 år gammal. Det merka hun rett nok neppe særlig mye til, etter som hun holdt til i Rindalen.

Det er ikke tvil om Eli trivdes svært godt i Ljøsålia. Men faren, Ola, ville at hun skulle komme heim igjen til Suggustad da hun skulle konfirmeres, for å. hjelpe stemora der på garden. På den tida hadde ikke ung­dom­men stort de skulle si i slike saker, men det var nok ikke bare med lett hjerte Eli flytta heim igjen til Suggustad.

Eli blei så konfirmert i Meldalskyrkja 4. oktober i 1896.[2] Men heime på Suggustad mis­trivdes hun, så det var ikke lenge hun blei der. Onkelen hennes, Jon (Jo) Sugustad og kona Guri, var på denne tida på garden Stor­fugl­åsen på Hølonda (mer om den nedafor), og Eli drog dit som taus.

---

[1]               Dette fortalde Ada 18.9.94.

[2]               Det er ikkje ført karakterer i klokkarboka.