Kapittel 1: Eli O. Sugustad og
Erik J. Langset
Oppvekst
og ungdom – Eli
Det er en
bitende kald marsdag på Inni stuggu Suggustad, i året 1882. I tunet står hest
og slede klar. Ut av stua kommer ei tjenestejente med en liten, nærmest nyfødt
unge, godt inntulla i varme klær og ullteppe. Hvem som kjører hesten veit vi
ikke, heller ikke hvem som er med, bortsett fra den vesle jenta, som skal ut på
ei lang reise, til slekta på andre sida av fjellet, i Rindalen. Vi veit heller ikke vegen de
kjører – helst er det vel over Høgkjølen, mellom Resfjellet og Jungfjellet, men
i alle fall er det en tur på godt over 2 mil og mange timer i åpen slede, for
vesle Eli.Heldigvis går det godt.
Eli blei altså født på garden Inni stuggu Suggustad 26. januar i 1882,
og det var altså bare seks uker seinere hun blei sendt til heimgarden til mor
si, Ljøsålia i Rindalen. Der vokste hun opp, hos onkelen Hallvard og kona hans,
Gjertrud. Men hvorfor blei et spedbarn sendt ut på en så lang tur, på denne
årstida? Det var to grunner til det, fortalde Ada.[1] Det var for det første at mor til
Eli, Marit, var brystsvak, og neppe hadde god nok mjølk til jenta.
Dessuten var det et spesielt forhold i Ljøsålia,
som ikke går fram av bygdeboka for Rindalen: Hallvard og Gjertrud hadde fått
flere barn, men alle hadde dødd rett etter fødselen. Akkurat på denne tida
hadde det gått likedan, og Gjertrud hadde altså morsmjølk hun ikke hadde bruk
for. Av bygdeboka går det fram at Hallvard og Gjerturd gifta seg i 1875, og at
eldste barnet som levde opp, sønnen Tølløv, var født i 1885 – så det gikk altså
10 år før de fikk barn som levde opp.
Eli blei så – som Erik – morløs bare 3 år
gammal. Det merka hun rett nok neppe særlig mye til, etter som hun holdt til i
Rindalen.
Det er ikke tvil om Eli trivdes svært godt i
Ljøsålia. Men faren, Ola, ville at hun skulle komme heim igjen til Suggustad da
hun skulle konfirmeres, for å. hjelpe stemora der på garden. På den tida hadde
ikke ungdommen stort de skulle si i slike saker, men det var nok ikke bare
med lett hjerte Eli flytta heim igjen til Suggustad.
Eli blei så konfirmert i Meldalskyrkja 4. oktober i
1896.[2]
Men heime på Suggustad
mistrivdes hun, så det var ikke lenge hun blei der. Onkelen hennes, Jon (Jo)
Sugustad og kona Guri, var på denne tida på garden Storfuglåsen på Hølonda
(mer om den nedafor), og Eli drog dit som taus.